Grans Kompendium i Revmatologi har en lang historie. Den ble først utgitt i 1997 og har kommet i totalt ni utgaver fram til 2012. Kompendiet bygger på professor Jan Tore Grans brede kompetanse og kliniske erfaring, og er et resultat av flere tiår med utdanning av spesialister og innspill fra dyktige kolleger. LIS-legene er bokens primære målgruppe, men den vil også være nyttig for veiledere, andre leger og øvrige interesserte.
Revmatologi-boken har fått god omtale og blitt mye brukt, men trengte en oppdatering. Den tiende utgaven ble publisert digitalt i januar 2021. Denne versjonen inkluderer Helsedirektoratets kliniske læringsmål av 2019 for leger som spesialiserer seg i revmatologi (LIS). Kompendiet omhandler dermed alle de kliniske læringsmålene.
Av og til vil klinikeren ha nytte av «Nøkkelord for journalskriving». Disse er plassert øverst til høyre i flere av kapitlene. I tillegg har de fleste diagnoser forslag til ICD-10 diagnosekoder. Disse er lenket til e-helse-direktoratets kodesystem, der en finner nærmere beskrivelse og supplerende koder ved behov.
Nytt i 2024 er at innholdet igjen er grundig revidert. Det er lagt til ny informasjon, oppdaterte klassifikasjonskriterier og mye ny litteratur som vi har lenket til.
Summert, består Kompendiet nå av ca. 250 kapitler, 201 læringsmål og mer enn 400 illustrasjoner. Det er et «non-profit» prosjekt som er fritt for reklame og tilbys gratis i digitalt format.
Boken omfatter de fleste sykdommer og problemstillinger innen revmatologi. Den fokuserer på klinisk praktisk informasjon om utredning og differensialdiagnostikk. Det er likevel viktig å huske at Kompendiet ikke er en komplett lærebok. For en fullstendig spesialistutdanning i revmatologi er det nødvendig også å bruke andre faglitterære kilder.
Digital publisering har store fordeler:
- Interne og eksterne lenker
- Søkesystemet på hver side
- Supplerende informasjon bare «ett klikk unna».
- Tilgjengelig via telefon, PC og nettbrett.
Navigering i Grans Kompendium i Revmatologi kan skje via et søkefelt; «Search in book….», øverst til høyre på hver side og en innholdsfortegnelse, «contents».
On-line versjonen er enklest å bruke, men du kan også laste ned Kompendiet som en pdf-fil for off-line bruk på din telefon, nettbrett eller PC. Du kan der navigere direkte til de enkelte kapitler via innholdsfortegnelsen. Vær likevel oppmerksom på at ikke alle funksjoner er tilgjengelige i pdf, og at den ikke oppdateres fortløpende. Klikk på «Last ned» i linjen nedenfor for versjon 26. mars 2024. OBS! Ikke velg «skriv ut» uten å være klar over at boken er på over 2000 sider!
Vi har mottatt forespørsler om å få kjøpe boken i papirformat, noe vi har dessverre ikke kan imøtekomme nå. Det nærmeste bok-format som vi kommer for tiden er pdf-utgaven som kan lastes ned.
Bokens åtte hoveddeler:
Utdrag og sitater fra Kompendiet:
Feber av ukjent årsak
Feber defineres ved kroppstemperatur over 38,3 grader. Målt aksillært er kroppstemperaturen 0.6 °C lavere enn rektalt, oralt eller i øret. Fysiologisk temperaturstigning ses ved muskulært hardt arbeid og trening og ved muskelkramper.
Klassisk feber av ukjent årsak kan defineres som kroppstemperatur >38,3 grader i minst tre uker uten åpenbar årsak til tross for utredning i over en uke (Roth AR, 2003). Les mer om utredning og differensialdiagnoser ved feber i Kompendiet...
Munnsår ved revmatisk sykdom
Revmatiske sykdommer som vaskulitt og bindevevssykdommer medfører ofte munnsår (stomatitt). Disse er imidlertid så vanlig i befolkningen (aftøs stomatitt oppleves av 20%) at tilfeldige sammentreff forekommer ofte. De fleste typer munnsår er harmløse og går over innen 1-2 uker. Iblant kan munnsår imidlertid bli smertefulle, vedvarende over tid eller være stadig tilbakevendende. Sårene kan omfatte lepper, innsiden av kinn, munngulv, tunge og tannkjøtt. Symptomene kan iblant vanskeliggjøre inntak av drikke og spising. Illustrasjon: Bittencourt Mde J, Dias CM, Lage TL, Barros RS, Paz OA, Vieira Wde B – Anais brasileiros de dermatologia (2013 May-Jun). CC BY-NC 3.0. Revmatiske sykdommer der munnsår er en del av sykdomsbildet og inngår i klassifikasjonskriterier for for systemisk lupus (SLE) og Behcets syndrom. …Munnsår som bør undersøkes nærmere når følgende symptomer foreligger: Abdominale smerter, Artralgi og/eller artritt, Diare, kronisk, Eksantem, Feber, Munnsår som er 2-3 cm eller mer eller ikke gror innen 2-3 uker, residiverende, hyppige utbrudd…. Les mer om munnsår i Kompendiet…
Persontilpasset behandling
Hver enkelt person har en unik variant av det menneskelige genomet, og helsen er en konsekvens av genetisk variasjon og miljøfaktorer. Persontilpasset legemiddelbehandling har til hensikt å tilpasse den medisinsk behandlingen i størst mulig grad til hvert enkelt individ Målet er å gi riktig pasient riktig behandling til riktig tid (Lu Y-F, 2014).
Persontilpasset legemiddelbehandling kan deles i to hovedkategorier: 1. Presisjons-medisin som baseres på den enkelte persons gener eller antistoff og som gjør at spesielle medikamenter eller andre helsemessige tiltak er egnet eller uegnet eller at individuelle sykdomsforløp kan forutses (National Research Council, US, 2013). 2. Behandling som er tilpasset spesielle pasientgruppers behov og forutsetninger slik som eldre, gravide eller ved annen samtidig sykdom. Les mer om persontilpasset medisin i Kompendiet…
Barn som halter
Barn uttrykker smerte ofte på andre måter enn voksne. Tegn på mistrivsel som irritabilitet, redusert appetitt og vekttap kan skyldes smerte. Dersom underekstremiteter angripes, halter ofte barnet. For klinikeren er det viktig å kjenne de vanligste årsakene til halting blant barn. Det kan foreligge banale årsaker som en liten skade ved at barnet har tråkket på torner, tegnestift, eller glasskår. Også serøs coxitt er vanlig og har god prognose. Anamnesen er alltid av betydning. Når en vurderer mulige årsaker, er også barnets alder og kjønn av interesse. De aller fleste tilfeller av halting hos barn, skyldes ufarlige og forbigående årsaker, men alvorlige tilstander må ikke overses. Les mer om barn som halter i Kompendiet…
Matvarer, kostholdstilskudd og nytelsesmidler
Enkelte matvarer rapporteres nesten umiddelbart å gi ubehagelig effekt på den revmatiske sykdommen. Mer enn en av tre pasienter med revmatiske sykdommer mener symptomene øker med inntaket av spesielle næringsstoffer. Det synes å være likt mellom de enkelte diagnosene. Slik virkning forklares ikke ut i fra påvirkning av immunsystemet. Det er mer sannsynlig at matvarene inneholder stoffer som enten virker direkte på inflammasjonen eller setter fri tilsvarende stoffer fra kroppen. Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter. Noen matvarer frigjør stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er vasoaktive aminer som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Mer om ernæring, vekttap og kosthold i Kompendiet…
Borrelia artritt
Borrelia-artritt er en infeksiøs artritt forårsaket av spiroketen Borrelia burgdorferi som overføres ved bitt av midd (Ixodes ricinus). Ca. 2% av dem som bites blir syke. Sykdommen forløper likevel ulikt fra typisk infeksiøs/bakteriell artritt…Borrelia infeksjon må skilles fra infeksjon med TBE (“Tick Born Encephalitis”) som skyldes et virus som også kan overføres ved skogflått. Mot TBE finnes vaksine, men ikke mot borreliose… Mer om Borrelia artritt i Kompendiet…
Systemisk lupus (SLE)
Medikamentutløst lupus (TNF-hemmer) hos en 70 år gammel kvinne. Bedring etter en måned etter seponering og lav dose kortikosteroid.
…SLE kjennetegnes av individuelle, ulike sykdomsforløp. Autoimmun skade på hud, slimhinner, ledd, indre organer, blod- og nervesystem skjer i ulik grad, men akkumulerer skade og organsvikt over tid (Dörner T, 2019). Illustrasjon: Dalle Vedove C, Simon JC, Girolomoni G – Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft = Journal of the German Society of Dermatology : JDDG (2012). CC BY 2,5. Tidlige symptomer (presentasjon i primærhelsetjenesten): Påvirket allmenntilstand: (Utmattelse/fatigue, redusert appetitt, vekttap og influensa-lignende slapphet). Samtidig kan mer typiske sykdomstrekk ses (Mok CC. 2014): Artralgi (ny-oppstått, ofte fingerledd). Artritt (ofte symmetrisk i små-ledd/fingre, som ved tidlig revmatoid artritt (RA)). Eksem i ansikt (sommerfugl-utbredelse). Fotosensitivitet (markert utslett av lys og sol-eksponering). Munnsår. Pleuritt / pleurale smerter (smerter i thoraks ved dyp inspirasjon). Raynauds fenomen. «Gammel tommelfingerregel: jo flere ANA subtyper, desto mer sannsynlig foreligger SLE.» Vennligst les mer om SLE i Kompendiet…
Diabetes og revmatiske symptomer
Diabetisk hånd syndrom (Limited Joint Mobility Syndrome, Diabetisk keiropati (cheiro = gresk for hånd) eller Stiff Hand Syndrome)… Et tidlig undersøkelsesfunn er at fingrene ikke kan strekkes ut når håndflaten legges mot en bordflate. Tilsvarende forblir fingrene bøyd når håndflatene legges mot hverandre (Prayer’s/Preacher’s sign). Illustrasjon: Pandey A, Usman K, Reddy H, Gutch M, Jain N, Qidwai S – Annals of medical and health sciences research (2013). CC BY-NC-SA 3.0. Vennligst les mer i Kompendiet…
Antifosfolipid syndrom
Antifosfolipid syndrom (APS) medfører venøse og arterielle tromboser og komplikasjoner i svangerskap (spontanaborter, dødfødsler, premature fødsler) ved tilstedeværelse av antifosfolipid antistoffer (APL: lupus antikoagulant, anti-kardiolipin eller anti-beta2 glykoprotein-1 antistoffer). APS er en primær autoimmun sykdom (primær APS) eller kan påvises hos pasienter med annen autoimmun sykdom, vanligst ved systemisk lupus erythematosus (SLE) i form av sekundært APS. Undergrupper av APS er katastrofalt APS (CAPS) som progredierer over timer-dager og omfatter flere organer (vennligst les om CAPS nedenfor i dette kapittelet), mikroangiopatisk og seronegativ APS (Gomez-Puerta JA, 2014). Illustrasjon: Sajjan VV, Lunge S, Swamy MB, Pandit AM – Indian dermatology online journal (2015 Sep-Oct). CC BY -NC-SA 3.0. Vennligst les mer i Kompendiet…
VEXAS syndrom
VEXAS er et vaskulitt-lignende syndrom som ble første gang beskrevet i 2020. VEXAS er et akronym for Vakuoler, E1-enzym, X-bundet, Autoinflammatorisk og Somatisk. Syndromet skyldes en genetisk mutasjon og opptrer typisk hos middelaldrende menn. De første 25 identifiserte pasientene er menn med alvorlig, autoinflammatorisk sykdom og som oftest med polykondritt. Vennligst les mer om VEXAS syndrom i Kompendiet…
Sarkoidose
Sarkoidose er en systemisk betennelsessykdom som karakteriseres med inflammatoriske granulomer uten sentral nekrose («non-caseating»). Granulomer er betennelsknuter laget av epiteloide celler og kjempeceller. Hovedmanifestasjon er fra lunger og luftveier (> 90%). Ekstrapulmonale manifestasjoner kan forekomme i over 30% tilfelle med da affeksjon av hud, øyne, lever og milt, muskler og ledd, nyrer, hjerte og nervesystemet. …Sykdommen er hyppigere i Norden en andre deler av Europa. Illustrasjon: Karunanithi S etc. – Indian journal of nuclear medicine : IJNM : the official journal of the Society of Nuclear Medicine, India (2015 Jan-Mar). CC BY-NC-SA 3.0. Mer om sarkoidose i Kompendiet…
Kloke valg
Vi ønsker alle å gjøre kloke valg. Imidlertid kan tidspress, påvirkning fra reklame, innstendige ønsker fra pasienter og pressgrupper påvirke våre avgjørelser. Nasjonalt og internasjonalt har det derfor vært behov for kampanjer og retningslinjer med fokus på kloke valg innen revmatologi og annen medisinsk virksomhet. Vennligst les mer i Kompendiet her…
Antistoff/biomarkører ved systemiske bindevevssykdommer
Autoimmune sykdommer angriper ca 5% av befolkningen og de fleste tilfellene karakteriseres nærmere av serum antistoff som kan representere diagnostiske og prognostiske markører. De er dermed av betydning for persontilpasset medisin. Ofte utvikles antistoff før kliniske symptomer på de enkelte sykdommene. De korrelerer dårlig med sykdomsaktivitet, men kan hjelpe å identifisere fenotyper med forventede spesifikke organmanifestasjoner. Antistoff kan derfor være viktige for valg av tilpasset behandling og oppfølging (Sirotti S, 2017). Antinukleære antistoff (ANA) er ofte tilstede som markører, men ikke obligate for spesifikk diagnose:
| Subklasser av ANA | Sykdoms-assosiasjon |
| Anti-dobbeltkjedet (nativt) DNA (anti-Dna) | SLE |
| Anti-centromer (CENP) | Systemisk sklerose, begrenset form (CREST) |
| Anti-Sm (Smith) | SLE |
| Anti-RNP (U1RNP) | MCTD |
| Anti-SSA (Ro 52/60) | Sjøgrens, SLE (særlig subakutt, kutan form) |
| Anti-SSB (La) | Sjøgrens, SLE (særlig subakutt, kutan form) |
| Anti Scl70 (topoisomerase I) | Systemisk sklerose, diffus form |
| Anti-PMScl75/100 | Skleromyositt (overlapp systemisk sklerose og polymyositt) |
| Anti-Jo-1 | Antisyntetase syndrom |
Oppdateringer i Kompendiet
Kompendiet vil bli fortløpende oppdatert, og vi er takknemlige for nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til forbedringer. Spesielt ønsker vi å integrere flere relevante data fra det norske revmatologiske miljøets forskning. post@revmakompendium.no
