Kompendiet

 
Åpne boken ved å klikke på bildet

Grans Kompendium i Revmatologi er i tiende utgave bygget opp omkring Helsedirektoratets læringsmål for leger som spesialiserer seg i revmatologi. Læringsmålene gjelder fra 1. mars 2019. Leger i spesialistutdanning (LIS) er den primære målgruppen, men også veiledere og andre leger vil ha nytte av boken.

Kompendiet ble utgitt første gang i 1997 og bygger på professor Jan Tore Grans brede kompetanse, kliniske erfaring og utdanning av spesialister gjennom flere ti-år. Boken har fått god omtale og har vært mye brukt.

Denne utgaven har nytt og oppdatert innhold som er delt inn i åtte hoveddeler. Hver del inneholder kapitler. De første kapitlene i hver del er inneholder læringsmålene i stigende rekkefølge. Deretter følger diagnose-kapitlene alfabetisk. Disse beskriver epidemiologi, patogenese, utredning, diagnostisering, kriterier for diagnose, differensialdiagnoser, behandling, behandlingsretningslinjer, prognose og anbefalt litteratur til fordypning.

Grans Kompendium i revmatologi består av ca. 200 kapitler og læringsmål og 400 illustrasjoner. Læringsmålene er listet opp i et eget kapittel under basiskompetanse og foran i hver hoveddel. Læringsmålene har lenker til respektive kapitler i Kompendiet.

Innholdet i Kompendiet omfatter de fleste sykdommer og problemstillinger en møter i revmatologisk praksis. Boken fremhever klinisk nyttig informasjon og differensialdiagnostikk. Kompendiet er likevel ikke en komplett lærebok. Spesialistutdanningen i revmatologi forutsetter også bruk av andre faglitterære kilder.

Navigering i boken via et søkefelt, «Search in book….», øverst til høyre på hver side og en innholdsfortegnelse, «contents».

Utgivelsen er et «non-profit» prosjekt. Kompendiet er fritt for reklame og tilbys gratis i det digitale formatet.

Bokens åtte hoveddeler:

On-line versjonen er enklest å bruke, men du kan laste også ned Kompendiet som en pdf-fil for off-line bruk på din telefon, nettbrett eller PC. Du kan også der via innholdsfortegnelsen navigere direkte til de enkelte kapitler. Vær oppmerksom på at ikke alle funksjoner er tilgjengelige i pdf, og at den ikke oppdateres fortløpende. Klikk på «Last ned» i linjen nedenfor.

Utdrag fra boken:

Øye-manifestasjoner ved revmatisk sykdom

Skleritt ved Behctes sykdom

Revmatiske sykdommer som spondyloartritt, revmatoid artritt, systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt har ofte oftalmologiske manifestasjoner. Riktig diagnose bygger på anamnese og klinisk undersøkelse. Ved tegn på alvorlig manifestasjon skal øyelege konsulteres. Blant de viktigste øye-lesjoner er: uveitt, skleritt, retinal vaskulitt, nevro-opftalmiske lesjoner, orbitale og retro-orbitale sykdommer, keratitt, sicca-fenomener og bivirkning av hydroksyklorokin (Plaquenil). Illustrasjon: Medical Hypothesis, Discovery and Innovation in Ophthalmology. 2016, CC BY 3.0.

Uvea består av iris, ciliærlegemet og koroidea. Uveitt er inflammasjon i selve øyet. Årsakene er mange. Idiopatisk hos 56%, sekundært til annen sykdom hos 44 %. Ved fremre uveitt (anterior uveitis) rammer inflammasjonen iris og ciliærlegemet (iridocyklitt). Ved intermediær uveitt affiseres området like bak ciliær-legemet (pars plana) og mest fremre kant av retina. Ved posterior uveitt er koroidea angrepet. Endoftalmitt betegner bakteriell diffus uveitt. Vennligst les mer om øye-manifestasjoner i Kompendiet…

Lunger og Revmatiske sykdommer

HRCT viser NSIP ved revmatoid artritt hos en 65 år gammel mann. Piler viser traksjonsbronkiektasier. I tillegg ses subpleurale infiltrater.

Alle deler av lungene kan angripes ved revmatisk sykdom. Generelt er sykdom i lungevevet av størst betydning, men også manifestasjoner i hilus og pleura er viktig å diagnostisere tidligst mulig ved revmatisk sykdom. Illustrasjon: Sidhu HS, Bhatnagar G, Bhogal P, Riordan R – Journal of clinical imaging science (2011). CC BY-NC-SA 3.0. Ubehandlet kan enkelte utvikle lungesvikt og død innen kort tid. I andre tilfeller er lungeforandringer konsistente over mange år. Infeksjoner i lunger alltid er differensialdiagnose. Riktig håndtering av lunge-manifestasjoner ved revmatiske sykdommer kan være essensielt for organfunksjon og overlevelse.

De vanligste interstitielle lungeforandringene ved revmatisk sykdom er non-spesifikk interstitiell pneumoni (NSIP), ususal interstiell pneumoni (UIP), organiserende pneumoni (OP) (kryptogen organiserende pneumoni /COP defineres ved fravær av assosiert revmatisk sykdom), lymfocytær interstitell pneumoni (LIP), akutt interstitiell pneumoni (AIP)/diffus alveolær damage (DAD), sjeldnere desquamativ interstitiell pneumoni (DIP). Klassifiseringen bygger på histologiske undersøkelser, men bildediagnostikk med  CT- (HRCT) undersøkelser gir oftest tilstrekkelige holdepunkter. Vennligst les mer om lunge-manifestasjonene i Kompendiet…

Granulomatose med polyangiitt (GPA, tidligere Wegeners Granulomatose)

Glomerulum med “halvmåne-nefritt” ved ANCA vaskulitt

Granulomatose med polyangiit (GPA) karakterisert av nekrotiserende granulomatøs vaskulitt av små og mellomstore kar. Sykdommen rammer i hovedsak øvre og/elle nedre luftveier, men kan ellers ramme kar i fleste andre organsystemer i tillegg som oftest i nyrer og hud. Illustrasjon: Syed R, Rehman A, Valecha G, El-Sayegh S – BioMed research international (2015). CC BY-3.0

GPA er sterkt assosiert til antistoff mot granuler i cytoplasma til neutrofile granulocytter. Et autoantistoff, anti-neutrofil cytoplasma antistoff (ANCA) bindes spesifikk på proteinase 3 (PR3-ANCA) er sterkt assosiert til GPA. Histologisk kan sees granulomer… Granulomatose med polyangiit (GPA), mikroskopisk polyangiit (MPA) samt og eosinofil granulomatøs polyangiit (EGPA) er klassifiserte som ANCA assosierte vaskulitter (AAV). Årsaken for å den enkelte pasienten utvikler GPA er ukjent. Det er data som knytter dette til bærerstatus av bakterien Staphylococcus aureus.  . Vennligst les mer om GPA i Kompendiet…

Sarkoidose

PET/CT ved sarkoidose viser multiple manifestasjoner (piler)

Sarkoidose er en systemisk betennelsessykdom som karakteriseres med inflammatoriske granulomer uten sentral nekrose («non-caseating»). Granulomer er betennelsknuter laget av epiteloide celler og kjempeceller. Hovedmanifestasjon er fra lunger og luftveier (> 90%). Ekstrapulmonale manifestasjoner kan forekomme i over 30% tilfelle med da affeksjon av hud, øyne, lever og milt, muskler og ledd, nyrer, hjerte og nervesystemet. Grad av organaffeksjon og prognose er avhengig av kjønn, alder og rase. Unge kvinner av afrikansk herkomst er mest rammet. Sykdommen er hyppigere i Norden en andre deler av Europa. Illustrasjon: Karunanithi S etc. – Indian journal of nuclear medicine : IJNM : the official journal of the Society of Nuclear Medicine, India (2015 Jan-Mar). CC BY-NC-SA 3.0

Sykdommen er heterogen der aller fleste har en god prognose og blir spontant bedre etter ca. 2-5 år. Et mindre antall, særlig de som har alvorlig lunge, hjerte, hjerne og øyesykdom, går sykdommen i kronisk fase med økt sykelighet og dødelighet. Det er viktig med regelmessig øyelegekontroll for å hindre synstap der pågående øyeaffeksjon kan over tid uten symptomer. Mer om sarkoidose i Kompendiet…

Kloke valg

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Kloke-valg-man-book-person-black-and-white-group-people-703557-pxhere.com_-768x1024.jpg
PxHere

Vi ønsker alle å gjøre kloke valg. Imidlertid kan tidspress, påvirkning fra reklame, innstendige ønsker fra pasienter og pressgrupper påvirke våre avgjørelser. Nasjonalt og internasjonalt har det derfor vært behov for kampanjer og retningslinjer med fokus på kloke valg innen revmatologi og annen medisinsk virksomhet. Vennligst les mer i Kompendiet her…

Oppdateringer

Kompendiet vil bli fortløpende oppdatert, og vi er takknemlige for nyttige tilbakemeldinger som kan bidra til forbedringer. Spesielt ønsker vi å integrere flere relevante data fra det norske revmatologiske miljøets forskning.

 9,231 besøkende totalt,  86 besøk i dag